At måltidene og maten som tilbys forbindes med lyst og bidrar til økt matglede er bra for alle! Barn som tør å smake og som spiser med god appetitt er en drøm hver pedagog og foreldre. Förskolan Visionen viser at drømmen kan bli virkelighet!
Förskolan Visionen – er et personalkooperativ i Umeå med 7 avdelinger og 105 barn.
Er det slik at barn spiser mer frukt og grønnsaker nå de får være med og diskutere og å planlegge måltidene? Dette var spørsmålsstillingen barnehagen Visionen hadde når de søkte Mjölkfrämandets stipend. Hele prosjektet begynte med at vi, som mange andre, hadde begynt å tenke over all den rikt sukkerholdige kosten som ble servert i Förskolan. Vi begynte å kartlegge hvor mye eller lite frukt og grønnsaker barna fikk i seg i løpet av den tiden de er i barnehagen. I løpet av en dag får barna opp til 75% av sitt daglige næringsinntak i förskolan, det viser hvor viktig det er at vi sørger for å servere næringsrik og sunn mat i barnehagen. I 2006 satte vi i gang med prosjektet «Våga smaka» i hele barnehagen, sier Monica Andersson som er rektor i barnehagen.
Saperemetoden
Prosjektet tok utgangspunkt i Saperemetoden. Saperemetoden bygger på at man presenterer en type matvare i ulike varianter (for eksempel meieriprodukter – melk – fløte – krem – is – creme fraiche osv) i like skåler. Når maten er fordelt i skåler, får barna se, lukte og kjenne på innholdet i skålene. Så diskuterer de hvordan den ser ut, hva det er og hvordan de tror at det smaker. Når man har gjort det, får man ta litt i munnen og smake. Personalet diskuterte hvordan de skulle arbeide med utgangspunkt i modellen og laget deretter en prosjektplan. Ettersom problemstillingen i prosjektet var rettet inn på frukt og grønnsaker var dette også fokus i prosjektet. Vi presenterte ulike typer frukt eller grønnsaker hver gang, for eksempel gulrøtter i ulike former (kokte, hele, revne eller gulrotjuice), andre rotfrukter, ulike typer kål (broccoli, blomkål osv.), bønner, sitrusfrukt, bær og mye annet, forteller Monica og fortsetter: Til å begynne med hadde vi faste spørsmål vi stilte barna. Etter en stund ble vi mer trygge og barna ble vant til hva dette handlet om, og vi ble med det friere i vår spørsmål. Barna hadde hele tiden interessante tanker om maten som vi diskuterte og fulgte opp. Vi oppdaget at vi var litt for ivrige i starten, vi presenterte nye frukter og grønnsaker hver uke. Det ble for mye og vi endret det til en gang i måneden i stedet.
Barna trenger repetisjon
Metoden innebærer at man repeterer de ulike typene av frukt og grønnsaker flere ganger. Det finne vitenskapelig belegg for at barn i førskolealderen kan trenge å smake så mange som 15-20 ganger på en matvare for å venne seg til smaken – og til slutt lære seg å like den, forteller Elisabeth Stoltz-Sjöstrom fra Kostvetenskapliga institutionen på Umeå Universitet. Hun er selv dietist og har arbeidet som kokk i barnehagen i mange år. Elisabeth har vært veileder i prosjektet «Våga smaka». I «Våga smaka» prosjektet er det egentlig veldig lite fokus på at alle må smake, og det bidrar til å avdramatisere det hele for mange. Man kan se, lukte, vende og vri på sin broccolibukett. Man kan legge en liten, liten bit på tungen og bare kjenne hvordan den føles der, og så beskrive den for resten av gruppen. At de senere faktisk tygger og svelger den, blir ikke så rart til slutt. Og det er alltid lov til å spytte ut om hvis de ikke liker det.
Gode resultater
Etter at barnehagen hadde jobbet med denne metoden i to år, viste resultatene at barna spiser mer frukt og grønnsaker, og de spiser mer variert kost, forteller Monica. Hver dag serveres det minst to ulike sorter grønnsaker til lunch. I kjøkkenet tenker man mye på at det skal være ulike farger, form og konsistens og ikke minst, det som serveres skal være tiltalende for øyet. Tomater og agurk er selvfølgelige gjester, du vil også finne båder kidneybønner, blomkål og rødbeter på matbordet i Förskolan Visionen. _______________________________________________________________________________________
Fakta – Saperemetoden
Saperemetoden er en idé som har sin opprinnelse i Frankrike 1972. Den kommer fra en tanke om at smaksopplevelsene ikke bare påvirkes av smakssansen, men den inkluderer også andre sanser. Ordet kommer fra latin og betyr smaksopplevelse. Fra starten var saperemetoden en pedagogisk metode for å lære barn i 10-12 årsalderen å forstå hvordan menneskets sanser samhandler til opplevelsen av omgivelsene, dels ved å være nysgjerrige og tørre å prøve ulike nye smaksopplevelser ved skolemåltidene. Samtidig skulle det være en inspirasjon for dem som komponerte og laget skolematen. Svens pioner for disse ideene var gjesgiveren Carl Jan Granqvist i Grythyttan.
(Fakta om Saperemetoden er hentet fra Wikipedia.se)
91712876 
