|
 Det viser en ny dansk undersøkelse. Likevel får de aller fleste barn kjeft – både hjemme og i barnehagen.
Før i tiden mente man at det var riktig å slå barn for at de skulle lære å oppføre seg riktig. I dag mener mange at det er nødvendig å kjefte på dem. Men om hundre år vil man se tilbake på vår tid som ganske primitiv og uvitende om de store skadevirkningene som kjefting har, mener Erik Sigsgaard. Den danske forskeren har skrevet bøkene «Kjeft» og «Kjeft mindre», og har nå deltatt i en ny undersøkelse om konsekvensene av å gi barn kjeft.
– Kjeftig er smittsomt. Det samme er ikke-kjefting. Voksne som er er blitt kjeftet på som barn, kjefter også på sine egne barn. De som ikke har blitt kjeftet på, lar det være, og de viser samtidig en rekke positive trekk i sin utvikling som mennesker. De har tro på seg selv og på livet fordi de har lært at det var noen voksne der som hjalp dem og støttet dem når de trengte det. De har utviklet en tro på at livet er bra, og at problemer er til for å bli løst, sier Sigsgaard. – Barn som ikke får kjeft hjemme, får heller ikke kjeft i barnehagen og på skolen. Det er snakk om en god sirkel. Mens de barna som får mye kjeft, får det i alle sammenhenger fordi de møter verden med mistillit og lukkethet.
Stort omfang
Den nye undersøkelsen, som Sigsgaard har gjennomført sammen med flere andre forskere, viser at kjefting gir en rekke skadevirkninger på lang sikt: Blant annet utbredt mistillit, sinne, angst, skyld og skam. Undersøkelsen viser også at de som får for mye kjeft har større vansker med å lære. Likevel er altså kjefting svært utbredt både i familien, i barnehagen og i skolen. Tallenes tale er utvetydig: Amerikanske undersøkelser viser at småbarnsmødre prøver å korrigere sine barns atferd hvert 3. til 9. minutt. I supermarkedene irettesetter eller straffer de barna mer enn en gang i minuttet. En dansk undersøkelse viste at 86 prosent av 6000 intervjuede mødre til 3 år gamle barn hadde kjeftet på dem i løpet av den siste uken. Andre undersøkelser fra Danmark viser at så mye som 97–98 prosent av alle barn får kjeft i større eller mindre grad. Det er ingen grunn til å tro at det er annerledes i Norge.
I boka «Kjeft mindre» forteller Sigsgard både hva det er barn vanligvis får kjeft for, hvordan kjefting virker på dem og hvordan man unngår kjefting.
– Alle vil gjerne kjefte mindre. Og det er det denne boken handler om. Altså ikke om at man skal slutte å kjefte, NÅ! – men om den lange, seige marsjen. Det er bedre å sette seg mindre mål, for eksempel kjefte mindre voldsomt og huske å si unnskyld til barnet når det likevel blir for voldsomt. Kommer det først en slik god utvikling i gang, så fortsetter den.
Det vil både barn og voksne være interessert i, sier Erik Sigsgaard.
Fortellinger
Erik Sigsgaard er pedagog, forfatter og til daglig forsker ved Højvangseminariet i Glostrup. I 2002 avsluttet han et større prosjekt om kjefting som sanksjonsmiddel i oppdragelsen, og skrev boka «Kjeft», som rettet oppmerksomheten særlig mot kjefting i barnehager og skoler. For tiden arbeider han med et prosjekt rettet mot foreldre som gjerne vil kjefte mindre. Opp gjennom årene har Sigsgaard samlet en rekke fortellinger om barn han har møtt, kjent eller kjent til. Tankevekkende fortellinger som på et eller annet vis har kjefting og irettesettelser som fellesnevner. I boka «Kjeft mindre» har han valgt rundt hundre av dem. Sammen med forskerens refleksjoner og sammenbindinger, gir dette dermed boka et svært autentisk og levende preg.
– Noen av fortellingene handler om min oppdragelse av egne barn. Først og fremst om min sønn, som ble født samtidig med at jeg begynte å samle systematisk på historier. Og på samme måte som mange andre voksne i historiene tar jeg meg slett ikke alltid like flatterende ut. Så mye dumt jeg har sagt eller gjort gjennom årene! Trøsten er at man kan lære av sine dumheter, hvis man oppdager dem…
En oppvekst med følelsesmessig varme
Hvis oppveksten preges av følelsesmessig varme, er den som oftest samtidig preget av svært lite avvisning og svært lite overbeskyttelse, og da går det vanligvis godt i resten av livet.
Følelsesmessig varme handler om:
å vise barnet varm og kjærlig oppmerksomhet
- å hjelpe barnet med å gjøre som det gjerne vil
- å støtte barnet når noe er vanskelig, men uten å trenge seg på
- virkelig å forstå barnets synspunkt
- å skape et stimulerende oppvekstmiljø for barnet at barnet tror på at foreldrene vil hjelpe hvis barnet selv ønsker det
Avvisning handler om:
- bruk av fysisk straff
- avvisning av barnet som selvstendig individ
- fiendtlighet overfor barnet
- manglende respekt for barnets synspunkter
- nedverdigelse og kritikk av barnet mens andre er til stede
- tilbaketrekning av kjærlighet til barnet eller trussel om å gjøre alvor av det
(Fra boka «Kjeft mindre» av Erik Sigsgaard) Boka Kjeft mindre – kan bestilles på www.barnehagebutikken.no
|
91712876 
